Bak et vellykket prosjekt finner vi ofte en sterk tro. Men denne troen kan også gjøre blind. Et visjonært engasjement er alltid ønskelig, men det er også viktig med en sunn kritisk vurdering. Å ha god dømmekraft betyr at prosjektgruppen er i stand til å vurdere prosjektet og seg selv på en måte som er noenlunde korrekt og meningsfull, og at prosjektgruppen tar hensiktsmessige beslutninger basert på den informasjonen de har. Husk på at de viktigste beslutningene tar du i oppstarten av prosjektet.

Den store faren er gruppetenking. Gruppetenkning oppstår i grupper når det sosiale presset i en gruppe fører til en ja kultur. Motforestillinger undertrykkes og det blir lite rom for kritiske diskusjoner og åpen meningsutveksling. Sannsynligheten for gruppetenkning øker betraktelig når situasjonen blir kompleks og svært sammensatt og når gruppa må frem til en felles løsning under tids- og prestisje press.

• Prøv og ta frem flere alternativer når beslutninger skal tas. 
• Sett ord på muligheter og risiko.
• Vær bevisst måten saken eller problemet presenteres på.
• Vær bevisst hvem som presenter.
• Ser gruppa alt fra en side? Kan vi tenke oss alternativer?

Om nødvendig bruk gjerne ”Djevelens advokat” metode:

• Legg forslaget på bordet.
• Utpek en djevelens advokat (individ eller gruppe) som skal kritisere og finne feil ved forslaget.
• Kritikken presenteres for de som skal ta beslutningen.
• Dere ser på innvendingene og søker eventuelt mer informasjon om temaet.
• Etter en grundig vurdering beslutter dere å forkaste, modifisere eller gå videre med det opprinnelige forslag

Det finnes metoder for vurdering av alternativer på en systematisk og objektiv måte. I dette arbeide må vi imidlertid ikke glemme intuisjon og skjønn basert på erfaring. En totalvurdering vil alltid inneholde nyanser og følelsesmessige aspekter som kan være vanskelig å få inn i rasjonelle systemer.

Haward Business School har satt opp en lang liste over smarte valg. Her er utdrag av disse noe bearbeidet, ta som tips:

• Ikke ta beslutninger som du ikke skal ta og ikke kast bort tiden med å ta beslutninger du ikke trenger å ta
• Det er ikke slik at noe rette og noe er galt, du velger det beste alternative blant fler muligheter
• Du er ikke nødvendigvis en god leder fordi du tar raske beslutninger. Er det ting du kan endre fort i ettertid, kan du kanskje skyte fra hoften». Ta lenger tid på det du ikke kan gjøre om i ettertid
• I starten av et prosjekt lager du grunnmuren og du tar dermed de viktigste beslutningen. Det paradoksale er at du da vet minst
• Å velge riktig alternativ til feil tid, er ikke noe bedre enn feil alternativ til rett tid, så ta avgjørelsen mens du fortsatt har tid
• Når du starter et prosjekt, har du ikke tid til å det travelt
• Skriv ned dine tanker. Lag notater som synliggjør dine ideer på en måte som gjør at du kan se og vurdere all relevant informasjon på samme tid når du skal beslutte
• Sørg for å velge ut fra hva som er riktig, ikke ut fra hvem som har rett
• Skriv ned fordeler og ulemper på sikt. Det klargjør tankegangen din og gir en bedre beslutning
• Ta beslutninger når det trengs underveis. Samler du opp beslutninger får du et etterslep av mange små beslutninger. Det kan lett bli vanskeligere å håndtere enn en stor kompleks beslutning
• Ta i betraktning de som blir berørt av din beslutning. Ta dem med når det er mulig, det vil øke deres engasjement
• Det du beslutter i dag får effekt inn i fremtiden. Dere vet ikke alt og du kan sjelden være skråsikker. Da kan du heller ikke være 100% sikker på at din beslutning er riktig. Du må allikevel beslutte for å komme videre
• Bruk M.O.R tilnærming. Se på M, målet du skal oppnå, A, alternativene du mener er tilgjengelig for dere og R, risikoen i de alternativene du vurderer
• Det blir sagt at beslutning bør tas på laveste nivå og så nært den som skal gjøre jobben. Imidlertid må du også være klar over at beslutningen bør tas på det nivå som har oversikt over hele effekten av beslutningen
• Husk på at det å ikke ta en beslutning betyr at dere ikke skal gjøre noe
• Stol på deg selv. Du tar vanligvis de riktige avgjørelser og ser konsekvensene, men noen ganger kan også du ta feil
• Tenk gjennom alternative veier før du samler inn for mye informasjon
• Før du bestemmer deg så vurder risikoen ved å spørre: «hva kan gå gale om jeg velger dette alternativet?»
• 80/20 % regelen gjelder også her, er det vanlige fenomen at 80 % av konsekvensene innenfor et område skyldes 20 % av årsakene.
• Vurder gjerne å ta beslutningen selv istedenfor i gruppen, men vurder da konsekvensen av mindre engasjement av de som blir berørt
• Vurder alltid implementeringen som en del av beslutningsprosessen
• Så snart du blir klar over at det må tas en beslutning bør du begynne å tenke alternativer. La det gjerne «ruge» i underbevisstheten til det er på tide å beslutte
• Ikke se tilbake når du har tatt en beslutning. Har du gjort en feil så finn ut hvordan det påvirker prosjektet nå og fokuser på ditt neste trekk. Det var riktig den gang du tok beslutningen, fokuser på hva som er riktig nå
• Idedugnad vil gi alternativer, bruke kompetente personer i en workshop når viktige beslutninger skal tas
• Avslutt langvarige diskusjoner omkring beslutningen som er tatt, om ikke det har dukket opp ny «urovekkende» informasjon. Kjør på
• Så snart dere har bestemt dere og begynt jobbingen må dere legge til siden «hva om?». Stå på med engasjement.

En enkel sjekkliste for beslutninger kan være å vurdere 4 ting: tiden du trenger/har til rådighet, investeringen, nytten og gjennomføringsevnen. Et slikt enkelt verktøy kan ofte være nok. Du bør ikke overdrive systemer og formalisme for mye.

Bak et vellykket prosjekt finner vi ofte en sterk tro. Men denne troen kan også gjøre blind. Et visjonært engasjement er alltid ønskelig, men det er også viktig med en sunn kritisk vurdering. Å ha god dømmekraft betyr at prosjektgruppen er i stand til å vurdere prosjektet og seg selv på en måte som er noenlunde korrekt og meningsfull, og at prosjektgruppen tar hensiktsmessige beslutninger basert på den informasjonen de har. Husk på at de viktigste beslutningene tar du i oppstarten av prosjektet.

Den store faren er gruppetenking. Gruppetenkning oppstår i grupper når det sosiale presset i en gruppe fører til en ja kultur. Motforestillinger undertrykkes og det blir lite rom for kritiske diskusjoner og åpen meningsutveksling. Sannsynligheten for gruppetenkning øker betraktelig når situasjonen blir kompleks og svært sammensatt og når gruppa må frem til en felles løsning under tids- og prestisje press.

• Prøv og ta frem flere alternativer når beslutninger skal tas. 
• Sett ord på muligheter og risiko.
• Vær bevisst måten saken eller problemet presenteres på.
• Vær bevisst hvem som presenter.
• Ser gruppa alt fra en side? Kan vi tenke oss alternativer?

Om nødvendig bruk gjerne ”Djevelens advokat” metode:

• Legg forslaget på bordet.
• Utpek en djevelens advokat (individ eller gruppe) som skal kritisere og finne feil ved forslaget.
• Kritikken presenteres for de som skal ta beslutningen.
• Dere ser på innvendingene og søker eventuelt mer informasjon om temaet.
• Etter en grundig vurdering beslutter dere å forkaste, modifisere eller gå videre med det opprinnelige forslag

Det finnes metoder for vurdering av alternativer på en systematisk og objektiv måte. I dette arbeide må vi imidlertid ikke glemme intuisjon og skjønn basert på erfaring. En totalvurdering vil alltid inneholde nyanser og følelsesmessige aspekter som kan være vanskelig å få inn i rasjonelle systemer.

Haward Business School har satt opp en lang liste over smarte valg. Her er utdrag av disse noe bearbeidet, ta som tips:

• Ikke ta beslutninger som du ikke skal ta og ikke kast bort tiden med å ta beslutninger du ikke trenger å ta
• Det er ikke slik at noe rette og noe er galt, du velger det beste alternative blant fler muligheter
• Du er ikke nødvendigvis en god leder fordi du tar raske beslutninger. Er det ting du kan endre fort i ettertid, kan du kanskje skyte fra hoften». Ta lenger tid på det du ikke kan gjøre om i ettertid
• I starten av et prosjekt lager du grunnmuren og du tar dermed de viktigste beslutningen. Det paradoksale er at du da vet minst
• Å velge riktig alternativ til feil tid, er ikke noe bedre enn feil alternativ til rett tid, så ta avgjørelsen mens du fortsatt har tid
• Når du starter et prosjekt, har du ikke tid til å det travelt
• Skriv ned dine tanker. Lag notater som synliggjør dine ideer på en måte som gjør at du kan se og vurdere all relevant informasjon på samme tid når du skal beslutte
• Sørg for å velge ut fra hva som er riktig, ikke ut fra hvem som har rett
• Skriv ned fordeler og ulemper på sikt. Det klargjør tankegangen din og gir en bedre beslutning
• Ta beslutninger når det trengs underveis. Samler du opp beslutninger får du et etterslep av mange små beslutninger. Det kan lett bli vanskeligere å håndtere enn en stor kompleks beslutning
• Ta i betraktning de som blir berørt av din beslutning. Ta dem med når det er mulig, det vil øke deres engasjement
• Det du beslutter i dag får effekt inn i fremtiden. Dere vet ikke alt og du kan sjelden være skråsikker. Da kan du heller ikke være 100% sikker på at din beslutning er riktig. Du må allikevel beslutte for å komme videre
• Bruk M.O.R tilnærming. Se på M, målet du skal oppnå, A, alternativene du mener er tilgjengelig for dere og R, risikoen i de alternativene du vurderer
• Det blir sagt at beslutning bør tas på laveste nivå og så nært den som skal gjøre jobben. Imidlertid må du også være klar over at beslutningen bør tas på det nivå som har oversikt over hele effekten av beslutningen
• Husk på at det å ikke ta en beslutning betyr at dere ikke skal gjøre noe
• Stol på deg selv. Du tar vanligvis de riktige avgjørelser og ser konsekvensene, men noen ganger kan også du ta feil
• Tenk gjennom alternative veier før du samler inn for mye informasjon
• Før du bestemmer deg så vurder risikoen ved å spørre: «hva kan gå gale om jeg velger dette alternativet?»
• 80/20 % regelen gjelder også her, er det vanlige fenomen at 80 % av konsekvensene innenfor et område skyldes 20 % av årsakene.
• Vurder gjerne å ta beslutningen selv istedenfor i gruppen, men vurder da konsekvensen av mindre engasjement av de som blir berørt
• Vurder alltid implementeringen som en del av beslutningsprosessen
• Så snart du blir klar over at det må tas en beslutning bør du begynne å tenke alternativer. La det gjerne «ruge» i underbevisstheten til det er på tide å beslutte
• Ikke se tilbake når du har tatt en beslutning. Har du gjort en feil så finn ut hvordan det påvirker prosjektet nå og fokuser på ditt neste trekk. Det var riktig den gang du tok beslutningen, fokuser på hva som er riktig nå
• Idedugnad vil gi alternativer, bruke kompetente personer i en workshop når viktige beslutninger skal tas
• Avslutt langvarige diskusjoner omkring beslutningen som er tatt, om ikke det har dukket opp ny «urovekkende» informasjon. Kjør på
• Så snart dere har bestemt dere og begynt jobbingen må dere legge til siden «hva om?». Stå på med engasjement.

En enkel sjekkliste for beslutninger kan være å vurdere 4 ting: tiden du trenger/har til rådighet, investeringen, nytten og gjennomføringsevnen. Et slikt enkelt verktøy kan ofte være nok. Du bør ikke overdrive systemer og formalisme for mye.